<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ellingsen, GR</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet under utvikling-en analyse av psykosevilkårets utvikling og vurdering av ulike reguleringsformer for tilregnelighet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Alvorlig sinnslidelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykosevilkåret</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvunget psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82021</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tema, problemstilling og aktualitet&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det har tradisjonelt blitt oppfattet som et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at overtredelse av et straffebud ikke alene gir grunnlag for straff. Det må foreligge visse subjektive forhold ved gjerningspersonen som gjør at han kan bebreides for sin handling.1 Slik bebreidelse foreligger ikke dersom han var utilregnelig på handlingstidspunktet. Det er derfor et vilkår for straff at gjerningspersonen var tilregnelig. I kjølvannet av 22. juli-rettssaken oppstod det stor offentlig debatt rundt problemene knyttet til utilregnelighetsregelen, og da spesielt vilkåret om at gjerningspersonen må ha vært &amp;laquo;psykotisk&amp;raquo; da handlingen ble foretatt. Debatten ledet til en omfattende utredning av strafferettslig utilregnelighet og et forslag til endring av den eksisterende regelen. I juni 2019 vedtok Stortinget en ny utilregnelighetsregel, som både skiller seg fra det skisserte forslag og rettstilstanden i norsk strafferett de siste 90 årene. Med den gjeldende utilregnelighetsregelen har Norge vært i særklasse på verdensbasis, som ett av få land med en utilregnelighetsregel basert på det medisinske prinsipp. Store deler av den overnevnte debatten har gått ut på hvorvidt prinsippet burde videreføres, eller om også Norge burde ha en utilregnelighetsregel basert på et blandet prinsipp. Ved ikrafttredelsen av den nye utilregnelighetsregelen vil Norge for første gang siden 1929 vurdere tilregnelighet etter et blandet prinsipp. Det er enighet i norsk rett om at tilregnelighet skal være et vilkår for straff. Utfordringen ligger i å utforme en mest mulig treffsikker regel. Denne oppgaven er ment som et bidrag i debatten og skal forsøke å belyse ulike sider av hvordan en utilregnelighetsregel kan utformes. Temaet for oppgaven er utviklingen av regelen om strafferettslig utilregnelighet og hvordan ulike reguleringsformer kan arte seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Syse, A.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Strafferettslig utilregnelighet – Utilregnelig innhold og nærmest utilregnelig prosess</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Alvorlig sinnslidelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.tvangsforskning.no/wp-content/uploads/2020/03/Strafferettslig-utilregnelighet.pdf</style></url></web-urls></urls><edition><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></edition><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Institutt for offentlig rett, UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Skrevet i vennebok til Ulf Stridbeck 70 år. Utgitt&lt;br /&gt;av Institutt for offentlig rett. Omhandler de nye reglene om strafferettslig&lt;br /&gt;utilregnelighet og strafferettslig særreaksjoner.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Teksten kan lastes ned i sin helhet fra linken under.&amp;nbsp;&lt;br /&gt;Forfatteren har alle rettigheter til innholdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Nedlasting til personlig bruk er gitt tillatelse til.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Beck, Nora Berit</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Strafferettslig og helserettslig tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferettslig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2919</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/67006/1/514.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maja Danielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">&quot;Fribillettlovbryterne&quot;</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovbrudd</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykisk sykdom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferettslig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utilregnelig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22485/MASTEROPPGAVE.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne avhandlingen retter søkelyset mot en liten gruppe lovbrytere, som ofte blir betegnet som &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo;. Fordi disse lovbryterne er blitt erklært strafferettslig utilregnelige, kan de ikke straffes for lovbruddene de begår. Lovbruddene er hovedsaklig vinningslovbrudd, men også mindre alvorlige former for blant annet vold, trusler og narkotikalovbrudd. Mange av &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo; er psykotiske, og ikke motiverte til å ta imot behandling gjennom det psykiske helsevern. Ofte vil de heller ikke tilfredsstille vilkårene for tvangsinnleggelse, verken strafferettslig eller sivilt. Som følge av dette har det oppstått en rettstilstand der noen utilregnelige personer kontinuerlig begår lovbrudd i stort omfang, uten at de kan stoppes ved hjelp av rettslige midler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I arbeidet med avhandlingen har jeg gått ut i fra en tese om at straffeloven er forankret i allmennmoralske synspunkter. I den forbindelse har avhandlingens formål vært å undersøke alminnelige menneskers oppfatninger av dagens rettstilstand, og deres synspunkter på dilemmaene som reises i forhold til &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo;. For å undersøke dette har jeg foretatt tre fokusgruppediskusjoner, der deltakerne ble bedt om å diskutere forskjellige case. Min hovedproblemstilling var: Hva mener deltakerne i undersøkelsen om situasjoner der psykisk syke ikke kan idømmes strafferettslige reaksjoner, når de får informerte og nyanserte bilder av slike situasjoner? Hovedproblemstillingen var delt inn i tre underproblemstillinger som jeg ønsket å utforske på bakgrunn av de empiriske data som ble innhentet i fokusgruppediskusjonene:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1.Hva oppfatter deltakerne som alvorlige/farlige lovbrudd?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2.Hvilke oppfatninger har deltakerne av psykisk syke lovbrytere?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3.Hva (hvis noe) mener deltakerne bør gjøres i forhold til nåværende rettstilstand?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingen er skrevet i kjølvannet av justis- og politidepartementets forslag om lovendringer for å fange opp &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo;. På grunnlag av fokusgruppediskusjonene, har jeg drøftet ulike rettslige løsninger i forhold til denne problematikken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I demokratiske rettstater har den allmenne rettsoppfatningen spilt en sentral rolle i forhold til rettssystemets funksjon, og i innføringen av rettslige vedtak. Det er sterke begrunnelser for at allmenn rettsoppfatning bør ha en slik sentral plass i forhold til rettsreglene og rettshåndteringen. I de senere årene har imidlertid forskningsundersøkelser vist at lovendringer og politikeres populistiske utspill kan være basert på feilaktige forestillinger av hva som er den konkrete rettsoppfatningen blant allmennbefolkningen. Med denne avhandlingen ønsker jeg å bidra til forskning som har som formål å avdekke allmenn rettsoppfatning&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record></records></xml>