<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Cath Roper</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nina Joffee-Kohn</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vrinda Edan</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Natasha Swingler</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Piers Gooding</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bridget Hamilton</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Abolition: Is this the only pathway to upholding human rights and ensuring epistemic justice in psychiatry? A key informant qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%"> International Journal of Law and Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2026</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160252725000937</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">104</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Lovgivningen om psykisk helse tillater tvangsbehandling i visse tilfeller. Selv om menneskerettighetsspørsmål blir stadig viktigere, fortsetter debatten blant jurister, klinikere og aktivister om folks rett til lik behandling for loven, slik det er beskrevet i FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (2006).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Denne kvalitative, beskrivende studien hadde som mål å få en bedre forståelse av ulike synspunkter blant personer som er kjent for å kritisere tvang i psykisk helsevern, når det gjelder den praktiske gjennomføringen av menneskerettighetene i sammenheng med lovgivningen om psykisk helse.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det ble gjennomført individuelle, semistrukturerte intervjuer med 15 sentrale informanter fra fem forskjellige land, og dataene ble analysert ved hjelp av en induktiv, tematisk tilnærming.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Generelt karakteriserte informantene lovgivningen om psykisk helse som diskriminerende, skadelig og uberettiget. Tre temaer og seks undertemaer ble identifisert. Denne studien rapporterer om de viktigste temaene, som inkluderer: en etisk posisjon (med fokus på de nåværende skadene forbundet med lovgivningen om psykisk helse), strategier (et uttrykk for muligheten til å bringe om endring) og en visjonær posisjon. Vi utforsker disse tre trekkene i nøkkelinformantenes synspunkter som viktige posisjoner innenfor avskaffelsesfeltet, og analyserer hver av dem for de &amp;laquo;hermeneutiske ressursene&amp;raquo; &amp;ndash; former for kollektive tolkningsressurser &amp;ndash; de gir.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Avskaffelse av lovene om psykisk helse anses ofte som urealistisk i psykiatrisk sammenheng. Avskaffelsesteorier og -praksis er imidlertid hermeneutiske ressurser som må forstås bedre, fordi de tilbyr sosial rettferdighet og samfunnsstyrte løsninger som går utover lovene og systemene for psykisk helse.&lt;br /&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Veenu Gupta</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Catrin Eames</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Alison Bryant</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Beth Greenhill</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Laura Golding</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jennifer Day</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Peter Fisher</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Identifying the priorities for supervision by lived experience researchers: a Q sort study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Research involvement and engagement</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lived experience researcher, supervision, Q methodology, reflexivity, identity</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2024</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">25/06/2024</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://link.springer.com/article/10.1186/s40900-024-00596-w</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">10</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&lt;/strong&gt; Lived experience researchers draw on their lived and living experiences to either lead on or inform research. Their personal experiences are relevant to the research topic and so they must manage the interplay of their health and healthcare experiences with the research, population, and data they work with, as well as the more general challenges of being a researcher. Lived experience researchers must navigate these dilemmas in addition to queries over their competency, due to issues relating to intersectionality and epistemic injustice. This justifies a motivation to better understand the experiences of lived experience researchers and develop appropriate and personalised supervision based on their preferences and needs.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&lt;/strong&gt; Q methodology was used to identify a collection of identity-related issues that impact lived experience researchers during PhD research in the context of the UK. These issues were presented in the form of 54 statements to 18 lived experience researchers to prioritise as topics to explore in supervision.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Result:&lt;/strong&gt; It was found that lived experiences researchers could be grouped into three distinct factors following an inverted factor analysis: Factor 1: Strengthening my identity, skills, growth, and empowerment; Factor 2: Exploring the emotional and relational link I have with the research and Factor 3: Navigating my lived and professional experiences practically and emotionally. The findings suggest that there may be three types of lived experience researchers, each with different needs from supervision, suggesting the population is heterogeneous.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion: &lt;/strong&gt;The research identified a deeper understanding of the needs of lived experience researchers and highlights the importance of personalised supervision according to the individual needs of the researcher and their preferences for supervision. The findings reinforce the importance of integrating a clinical dimension into supervision to support the needs of all lived experience researchers.&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne-Marthe Rustad Indregard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hans Martin Nussle</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Milada Hagan</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Per Olav Vandvik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Martin Teli</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jakov Gather</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nikolaj Kunøe</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Open-door policy versus treatment-as-usual in urban psychiatric inpatient wards: a pragmatic, randomised controlled, non-inferiority trial in Norway</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Lancet Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2024</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2024</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38460529/</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h2&gt;Abstract&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Open-door policy is a recommended framework to reduce coercion in psychiatric wards. However, existing observational data might not fully capture potential increases in harm and use of coercion associated with open-door policies. In this first randomised controlled trial, we compared coercive practices in open-door policy and treatment-as-usual wards in an urban hospital setting. We hypothesised that the open-door policy would be non-inferior to treatment-as-usual on the proportion of patients exposed to coercive measures.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;We conducted a pragmatic, randomised controlled, non-inferiority trial comparing two open-door policy wards and three treatment-as-usual acute psychiatric wards at Lovisenberg Diaconal Hospital in Oslo, Norway. An exemption from the consent requirements enabled inclusion and random allocation of all patients admitted to these wards using an open list (2:3 ratio) administrated by a team of ward nurses. The primary outcome was the proportion of patient stays with one or more coercive measures, including involuntary medication, isolation or seclusion, and physical and mechanical restraints. The non-inferiority margin was set to 15%. Primary and safety analyses were assessed using the intention-to-treat population. The trial is registered with ISRCTN registry and is complete, ISRCTN16876467.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Findings:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Between Feb 10, 2021, and Feb 1, 2022, we randomly assigned 556 patients to either open-door policy wards (n=245; mean age 41&amp;middot;6 [SD 14&amp;middot;5] years; 119 [49%] male; 126 [51%] female; and 180 [73%] admitted to the ward involuntarily) or treatment-as-usual wards (n=311; mean age 41&amp;middot;6 [4&amp;middot;3] years; 172 [55%] male and 138 [45%] female; 233 [75%] admitted involuntarily). Data on race and ethnicity were not collected. The open-door policy was non-inferior to treatment-as-usual on all outcomes: the proportion of patient stays with exposure to coercion was 65 (26&amp;middot;5%) in open-door policy wards and 104 (33&amp;middot;4%) in treatment-as-usual wards (risk difference 6&amp;middot;9%; 95% CI -0&amp;middot;7 to 14&amp;middot;5), with a similar trend for specific measures of coercion. Reported incidents of violence against staff were 0&amp;middot;15 per patient stay in open-door policy wards and 0&amp;middot;18 in treatment-as-usual wards. There were no suicides during the randomised controlled trial period.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Interpretation:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;The open-door policy could be safely implemented without increased use of coercive measures. Our findings underscore the need for more reliable and relevant randomised trials to investigate how a complex intervention, such as open-door policy, can be efficiently implemented across health-care systems and contexts.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Funding:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;South-Eastern Norway Regional Health Authority and The Research Council of Norway.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Fagfellevurdert artikkel</style></work-type><section><style face="normal" font="default" size="100%">330</style></section></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stylianidis, Stelios</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Geogarca, Eugenie</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Peppou, Evangelia Lily</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Arvaniti, Aikaterini</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Samakouri, Maria</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">MANE group</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Involuntary psychiatric hospitalizations in Greece: Contemporary research and policy implications</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Psychiatriki Quarterly Journal of the Hellenic Psychiatric Association </style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">human rights.</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Involuntary psychiatric hospitalization</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">law implementation</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental health care practices</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.psychiatriki-journal.gr/documents/psychiatry/34.3-EN-2023-204.pdf</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">34</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Involuntary psychiatric hospitalization is a contested issue in mental health care provision. Despite indications of very high rates of involuntary hospitalizations in Greece, no valid national statistical data has been collected. After reviewing current research on involuntary hospitalizations in Greece, the paper introduces the Study of Involuntary Hospitalizations in Greece (MANE), a multi-center national study of the rates, process, determinants and outcome of involuntary hospitalizations, conducted in the regions of Attica, Thessaloniki, and Alexandroupolis, from 2017 to 2020, and presents some preliminary comparative findings regarding the rates and process of involuntary hospitalizations. There is a major difference in the rates of involuntary hospitalizations between Alexandroupolis (around 25%) and Athens and Thessaloniki (over 50%), which is possibly related to the sectorized organization of mental health services in Alexandroupolis and to the benefits of not covering a metropolitan urban area. There is a significantly larger percentage of involuntary admissions that end in involuntary hospitalization in Attica and Thessaloniki compared to Alexandroupolis. Reversely, of those accessing the emergency departments voluntarily, almost everyone is admitted in Athens, while large percentages are not admitted in Thessaloniki and in Alexandroupolis. A significantly higher percentage of patients were formally referred upon discharge in Alexandroupolis compared to Athens and Thessaloniki. This may be due to increased continuity of care in Alexandroupolis and that might explain the low rates of involuntary hospitalization there. Finally, re-hospitalization rates were very high in all the study centers, demonstrating the revolving-door phenomenon, especially for voluntary hospitalizations. The MANE project came to address the gap in the national recording of involuntary hospitalizations, by implementing, for the first time, a coordinated monitoring of involuntary hospitalizations in three regions of the country with different characteristics, so that a picture of involuntary hospitalizations can be drawn at national level. The project contributes to raising awareness of this issue at the level of national health policy and to formulating strat&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></issue></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åshild Gjellestad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Care practices at the intersection between resistance and involuntary treatment and care.A mixed-methods study of how health care professionals approach resistance to care and involuntary treatment among home-dwelling persons with dementia</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dementia</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forced treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">resistance</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">file:///C:/Users/jha041/Downloads/Gjellestad-PhD-VID-2022.pdf</style></url></web-urls></urls><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8456-008-3</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Antall hjemmeboende personer med demens vil øke de kommende årene. De fleste personer med demens blir etterhvert avhengig av assistanse og støtte for å kunne bo hjemme. Økt behov for hjelp er assosiert med motstand hos personer med demens. Det å møte motstand mot helsehjelp og bruk av tvungen helsehjelp er vanlig i omsorg for hjemmeboende personer med demens. Politiske føringer, lover og retningslinjer for demensomsorg, strukturer for helse og omsorgstjenestene, og tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser påvirker omsorg for hjemmeboende personer med demens. Økte forventninger om brukermedvirkning og retten til privatlivets fred tilfører ytterligere kompleksitet til utfordrende situasjoner der helsepersonell som sykepleiere og helsefagarbeidere møter motstand mot helsehjelp.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studiens hensikt: Den overordnete hensikten med denne studien var å utvikle ny kunnskap og innsikt i omsorgspraksiser relatert til motstand mot helsehjelp og hvordan motstand blir vurdert og behandlet i krysningen mellom etisk, juridisk og klinisk skjønn. &amp;bull; Innsikt i formelle tvangsvedtak fattet for hjemmeboende personer med demens&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;(Artikkel 1)&amp;bull; Utforske bruk av tillitsskapende tiltak i hjemmeboende personer med demens i forkant av tvangsvedtak&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;(Artikkel 2)&amp;bull; Utforske sykepleiere og helsefagarbeideres profesjonelle skjønn i møte med motstand mot helsehjelp fra hjemmeboende personer med demens&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;(Artikkel 3)Metode: Dette var en mixed-method studie, inspirert av kritisk realisme.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I Studie 1, som resulterte i de to første artiklene, så brukte vi deskriptive statistiske analyser for å analysere 108 vedtak om tvungen helsehjelp. I 88 av disse vedtakene var tillitsskapende tiltak beskrevet. Disse ble analysert ved kvalitativ tematisk analyse. I Studie 2 (artikkel 3), så deltok 18 sykepleiere og helsefagarbeidere i fokusgruppe og enkeltintervju. Data fra intervjuene ble analysert ved kvalitativ tematisk analyse. Resultatene fra de to studiene ble til slutt kombinert, og ulikheter og likheter ble vurdert.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: 1) Vi fant at omsorgspraksiser til hjemmeboende personer med demens søker å unngå tvang og vektlegger å beholde tillit i relasjonen. Strukturelle tillitsskapende tiltak er oftest brukt, og relasjonelle tillitsskapende er minst brukt. Verdier som autonomi, selvbestemmelse og integritet ser ut til å være mer belyst enn helserisiko og sårbarhet. Det kan synes som om det er mangel på kommunikasjon og gjensidig forståelse mellom helsepersonell for når vurdering og handling relatert til risiko og sårbarhet hos hjemmeboende personer med demens som motsetter seg hjelp bør iverksettes. Ansvaret for helse og omsorgstjenester til hjemmeboende personer med demens er delt mellom hjemmesykepleien, fastlegene, familie og personen det gjelder, men det kan se ut som at forståelsen av hvem som er ansvarlig når personen gjør motstand er uklart.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2) Vi fant at politiske føringer, omsorgsideologier og anvendelse av lovverk kan være i utakt med helse og omsorgstjenestenes eksisterende potensiale. Den sterke vektleggingen av selvbestemmelse for personer med demens kan medføre at det oppfattede handlingsrommet for relasjonelle intervensjoner i demensomsorg er innskrenket. Dette kan være med å forklare den relativt lave frekvensen, men høye uttrykte verdien av relasjonelle tillitsskapende tiltak. Selv om tvungen helsehjelp er rettferdiggjort og hjemlet i lov for noen situasjoner, så er det ikke beskrevet som legitimt i klinisk sykepleiepraksis. Begrepet &amp;laquo;tvang eller tvungen helsehjelp&amp;raquo;, er svært negativt ladet og ser ikke ut til å gjenkjennes som et passende begrep for å beskrive de tiltakene som gjøres for å omgå eller overgå motstand hos hjemmeboende personer med demens.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon og implikasjoner fremtidig forskning: Vi fant at faktorer som innvirker på helsepersonell sine møter med motstand mot helsehjelp inkluderer kulturell kontekst som for eksempel politiske og kliniske føringer og lovverk for demensomsorg, organisatorisk strukturelt rammeverk som for eksempel strukturer og system for samarbeid, ansvars og myndighetsfordeling, egen rolleforståelse, nivå av relevant klinisk, etisk, og juridisk sykepleie kompetanse, og endelig respekt for personen med demens autonomi og preferanser. Alt dette utgjør en del av den profesjonell dømmekraften som tas i bruk ved motstand mot helsehjelp. Det kan se ut som verdier uttrykt i politiske føringer, lover og retningslinjer og i eksisterende omsorgsstrukturer i hjemmesykepleien kan opptre som selvmotsigende. Dette inkluderer den uttrykte verdien av selvbestemmelse og individuelt ansvar og risikoen for lidelse og udekte grunnleggende behov er en slik selvmotsigelse. Vi argumenter for at denne sårbarheten må i større grad tas høyde for, fordi det kan påvirke tilgjengelighet og kvalitet på tjenester til hjemmeboende personer med demens.Vi fant at tvang, tvungen helsehjelp, helsehjelp med tvang er negativt ladede begrep. Det er en mulighet for at tvang ikke dokumenteres og at uregulert gråsone tvang gjennomføres på grunn av at tiltak for å hjelpe ikke gjenkjennes eller forstås som tvang. Det er avgjørende for kunne ivareta pasienten beste og pasientsikkerhet, at utfordringer som oppleves i møte med motstand til hjelp kan diskuteres åpent. En måte å tilnærme seg dette på er å ha systematiske refleksjoner om hvilke praksiser som kommer til utrykk i møte med motstand. &amp;laquo;Ufrivillig behandling og omsorg&amp;raquo; kan være et bedre begrep å bruke og &amp;laquo;tenke med&amp;raquo; både i forskning og i kommunikasjon rundt fenomenet.Det finnes uavklarte utfordringer med hensyn til familiens rolle i møte med motstand, om hvor deres ansvar tar slutt og når helse og omsorgstjenestenes ansvar skal begynne. I lys av en kommende tillitsreform så kan det argumenteres for at det er behov for at dette bør belyses, spesielt i vurderingen av det økte ansvaret og forventningene som legges på familien i omsorg for personer med demens i fremtidige helsetjenester. Det moralske versus det juridiske ansvar må utforskes og beskrives.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: The number of persons with dementia who live at home is projected to increase in the upcoming years. Most persons with dementia will eventually depend on assistance and support to be able to continue living at home. An increased need for assistance among those who develop dementia is associated with resistance to care. Encountering resistance to care and the use of forced treatment and care is common when working with home-dwelling persons with dementia. Care-related policies, laws and regulations for dementia care, structures for health and care services, and available economic and human resources all influence the care of home-dwelling persons with dementia. Increased expectations for user-involvement and the right to privacy in the home add complexity to challenging situations where nurses encounter resistance to care. Purpose of study: The overall aim for the study was to contribute new knowledge and insight regarding care practices related to resistance to care. It examines how these are assessed and managed at the intersection between ethical, legal, and clinical judgement: &amp;bull; To gain insights into formal decisions regarding forced treatment and care designed for home dwelling persons with dementia (Article 1) &amp;bull; To explore the use of trust-building interventions among home-dwelling persons with dementia who resist care, as described by healthcare professionals in documents regarding decisions related to forced treatment and care (Article 2) &amp;bull; To explore nurses&amp;rsquo; professional judgement when encountering resistance to care among home dwelling persons with dementia (Article 3). Methods: The study employed a mixed-methods research design and applied critical realism theory. For study one, which resulted in the two first Articles, documents containing 108 decisions regarding forced treatment and care were analyzed using descriptive statistical analysis. Further trust-building interventions used in 88 of these decisions were analyzed qualitatively via thematic analysis. In study two (Article 3), 18 registered and licensed practice nurses participated in focus group interviews. The data were analyzed using qualitative thematic analysis. The results were finally combined, contrasted, and compared. Results: 1) We found that care practices dedicated to home-dwelling persons with dementia who aim to avoid forced treatment and care have an emphasis on maintaining trust. Structural trust-building interventions are most frequently used, and relational trust-building is least frequently used. Values of autonomy, self-determination, and integrity appeared to be more illuminated than health risks and vulnerability. There seems to be a lack of communication and mutual understanding between health professionals regarding when risk and vulnerability should be assessed or acted upon among home dwelling persons with dementia who resist care. Responsibility for the health and care rights of persons with dementia is shared between home health care services, general practitioners, family 8 members, and the person itself, and accountability seems to be nebulous when these agents encounter resistance to care. 2) There seems to be a misalignment between dementia care policy, legislation, and the structural prerequisites of home health and care services. The strong emphasis on the right to decide among those with dementia may imply that the perceived room for maneuvering relational interventions of the professional caretaker in home and health care practices has become limited. This explains the relatively low frequency but high value of relational interventions. Although forced treatment and care in some situations is justified by law, it is not described as justifiable in clinical nursing practice. The concept of forced treatment and care has a highly negative reputation and does not seem to be recognized as a suitable pretext for the interventions that are used to bypass or manage resistance to care. Conclusion and implications for future research: We found that important factors that influence nursing care practices when encountering resistance to care among home-dwelling persons with dementia include cultural context, this encompasses policies related to dementia care and laws, organizational structural circumstances, namely structures regarding collaboration, divisions of responsibility and authority, understanding of roles, the presence or absence of relevant clinical, ethical and legal competence, and finally respect for the autonomy and expressed preferences of the person with dementia. All of these are embedded in professional judgement. There seem to be contradictory values expressed in policies, regulations and in existing care structures. These include manifestations of the value of self-determination and individual responsibility and the risk of suffering and unmet care needs in nursing care practices. This vulnerability must be accounted for because it can impact the quality and the accessibility of care services for home-dwelling persons with dementia. We found that coercion, restraint, and forced treatment and care are negatively laden concepts. There is a possibility that forced treatment and care is not documented and that unregulated grey-zone care is performed because the interventions are not recognized as coercion. It is crucial to patient well-being and patient safety that challenges associated with resistance to care among home-dwelling persons with dementia are discussed openly. Involuntary treatment and care may be better a concept to employ and &amp;ldquo;to think with&amp;rdquo; when conducting research and when communicating about the phenomenon. There are unattended challenges regarding where family-related moral and legal responsibility ends and where health and care services-related moral and legal responsibilities start. In light of the coming trust reform, we argue that there is a need to illuminate this, especially considering the increased responsibility and expectations that are imposed on family members in future care for persons with 9 dementia. The moral versus the legal responsibility for home-dwelling persons with dementia should be explored and delineated.&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Irene Wormdahl</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sloveig Kjus</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jorun Rugkåsa</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dorte Brodersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Signe Dahl Christensen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Petter Sundt Nyborg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torstein Borch Skolseng</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eva Irene Ødegård</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anna Margrethe Andersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Gundersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rise, Marit B.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">The ReCoN intervention: a co-created comprehensive intervention for primary mental health care aiming to prevent involuntary admissions</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Involuntary admission</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Primary mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">primærhelsetjenesten</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Reducing</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduction</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-022-08302-w</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Background&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Reducing involuntary psychiatric admissions is a global concern. In Norway, the rate of involuntary admissions was 199 per 100,000 people 16&amp;thinsp;years and older in 2020. Individuals&amp;rsquo; paths towards involuntary psychiatric admissions usually unfold when they live in the community and referrals to such admissions are often initiated by primary health care professionals. Interventions at the primary health care level can therefore have the potential to prevent such admissions. Interventions developed specifically for this care level are, however, lacking. To enhance the quality and development of services in a way that meets stakeholders&amp;rsquo; needs and facilitates implementation to practice, involving both persons with lived experience and service providers in developing such interventions is requested.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Aim&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;To develop a comprehensive intervention for primary mental health care aiming to prevent involuntary admissions of adults.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Methods&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;This study had an action research approach with a participatory research design. Dialogue conferences with multiple stakeholders in five Norwegian municipalities, inductive thematic analysis of data material from the conferences, and a series of feedback meetings were conducted.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Results&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The co-creation process resulted in the development of the ReCoN (Reducing Coercion in Norway) intervention. This is a comprehensive intervention that includes six strategy areas: [1] Management, [2] Involving Persons with Lived Experience and Family Carers, [3] Competence Development, [4] Collaboration across Primary and Specialist Care Levels, [5] Collaboration within the Primary Care Level, and [6] Tailoring Individual Services. Each strategy area has two to four action areas with specified measures that constitute the practical actions or tasks that are believed to collectively impact the need for involuntary admissions.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Conclusions&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The ReCoN intervention has the potential for application to both national and international mental health services. The co-creation process with the full range of stakeholders ensures face validity, acceptability, and relevance. The effectiveness of the ReCoN intervention is currently being tested in a cluster randomised controlled trial. Given positive effects, the ReCoN intervention may impact individuals with a severe mental illness at risk of involuntary admissions, as more people may experience empowerment and autonomy instead of coercion in their recovery process.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Heidi Ø. Gundersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marthe Litschi</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Politi og ambulanse – samhandling ved tvangsinnleggelse: En teoretisk oppgave</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ambulanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">politi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samhandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/2754766/bachelor_Gundersen_Litschi.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Politihøgskolen</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I denne oppgaven vil vi først beskrive utgangspunktet for hvorfor vi har valgt dette temaet og hvilke avgrensninger vi har gjort, før vi i hoveddelen går videre på hvordan vi har innhentet kilder og drøftelse. Vi skal ta for oss samhandlingen mellom politi og ambulanse ved tvangsinnleggelse av psykisk syke, sett fra en politifaglig side. Vi har derfor kommet frem til følgende problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;ldquo;Hvordan kan politiets samhandling med ambulansen påvirke oppdragsløsning ved tvangsinnleggelse?&amp;rdquo;&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Løvsletten, M.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Husum, T. L.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Haug, E.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Cooperation in the mental health treatment of patients with outpatient commitment</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">SAGE Open Medicine</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Outpatient commitment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://doi.org/10.1177/2050312120926410</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h2&gt;Background:&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;Patients with outpatient commitment have a decision on coercive treatment from the specialist health services even if they are in their own home and receive municipal health services.&lt;/p&gt;&lt;h2&gt;Objective:&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;The aim of this study is to gain more knowledge about how the outpatient commitment system works in the municipal health service and specialist health services, and how they collaborate with patients and across service levels from the perspectives of healthcare professionals.&lt;/p&gt;&lt;h2&gt;Methods:&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;This is a qualitative study collecting data through focus group interviews with health personnel from the municipal health service and specialist health services.&lt;/p&gt;&lt;h2&gt;Results:&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;The results describe the health personnel&amp;rsquo;s experiences with follow-up and interactions with the patients with outpatient commitment decisions, and their experiences with collaboration between service levels.&lt;/p&gt;&lt;h2&gt;Conclusion:&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;The study show that outpatient commitment makes a difference in the way patients with this decision are followed up. The legislative amendment with new requirements for consent competence was challenging. Collaboration between services levels was also challenging.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gladheim, MN</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kravet til manglende samtykkekompetanse for etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juridisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvunget psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/24098</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Løvsletten, M.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Husum, T. L.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Haug, E.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Outpatient commitment in mental health services from a municipal view</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Int. Journal of Law and Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Community Treatment Order</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">CTO</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kommune</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Outpatient commitment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">primærhelsetjeneste</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0160252720300108?dgcid=author</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">69</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3 id=&quot;st0010&quot;&gt;Background&lt;/h3&gt;&lt;p id=&quot;sp0025&quot;&gt;Outpatient commitment (OC) is a legal decision for compulsory mental health care when the patient stays in his or her own home. Municipal health-care workers have a key role for patients with OC decision, but little is known about how the legislation system with OC works from the municipality&amp;#39;s point of view.&lt;/p&gt;&lt;h3 id=&quot;st0015&quot;&gt;Method&lt;/h3&gt;&lt;p id=&quot;sp0030&quot;&gt;The present study has a quantitative descriptive design using an electronic questionnaire sent to health-care workers in the municipalities that participated. The study included health-care workers from the mental health services in two counties in Norway who have experience with psychosis and OC decisions.&lt;/p&gt;&lt;h3 id=&quot;st0020&quot;&gt;Results&lt;/h3&gt;&lt;p id=&quot;sp0035&quot;&gt;There were 230 people who received the questionnaire. The sample consisted of various health professionals from both small and large municipalities.The results show which tasks they have in follow-up of patients in the municipalities.&lt;/p&gt;&lt;h3 id=&quot;st0025&quot;&gt;Conclusion&lt;/h3&gt;&lt;p id=&quot;sp0040&quot;&gt;From the municipality&amp;#39;s point of view, there are no significant differences in follow-up for patients with or without an OC decision, apart from conversations about medication. An individual plan is rarely used to facilitate follow-up, although this is the statutory right of patients with OC decisions. The health-care workers lack knowledge and education about the OC scheme. The cooperation between municipalities and the specialist health-care services is not clearly defined.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Guddal, Benjamin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gustad, Kristine Espegren</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sikveland, Helene</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stabursvik, Julie</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Årvik, Magnus Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frivillige innleggelser i psykisk helsevern og manglende samtykkekompetanse. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved akuttpsykiatrisk mottak, Oslo Universitetssykehus, Ullevål</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">frivillig innleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">konvertering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-74046</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Institutt for helse og samfunn</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Mange pasienter med manglende samtykkekompetanse for psykisk helsehjelp blir i dag innlagt frivillig i akuttpsykiatrien, selv om samtykkekompetanse er en forutsetning for frivillighet. Dette er problematisk da lovverket forbyr konvertering fra frivillig til tvungent psykisk helsevern. I praksis fører dette til at pasienter må utskrives og reinnlegges med ny vurdering av en uavhengig instans, noe som er belastende for pasient og helsevesen. Vår problemstilling er: Hvordan forhindre at pasienter som ikke er samtykkekompetente for psykisk helsehjelp legges inn under frivillig psykisk helsevern?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kunnskapsgrunnlag:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Psykisk Helsevernloven kapittel 3 slår fast at pasienter med manglende samtykkekompetanse ikke kan legges inn til frivillig behandling. Det finnes lite evidens som støtter lovteksten, og det eksisterer også lite kunnskap om effekten av tvang. Det er imidlertid god evidens for spørsmål rettet mot forståelse, anerkjennelse, resonnering og valg (FARV) som kartleggingsverktøy for vurdering av samtykkekompetanse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tiltak og kvalitetsindikatorer:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Målet er å redusere antallet konverteringer fra frivillig til tvungent psykisk helsevern ved Akuttpsykiatrisk mottak på Ullevål sykehus med 50% på 6 måneder. Dette skal gjøres ved å innføre standardisert telefonveiledning for vurdering av samtykkekompetanse mellom vakthavende lege ved akuttpsykiatrisk avdeling ved OUS og innleggende lege. Et flytskjema som fremstiller denne telefonveiledningen skjematisk henges opp på vaktrommet i akuttpsykiatrisk mottak. I tillegg legges det en strofe inn i det eksisterende &amp;ldquo;ny pasient&amp;rdquo;-skjemaet som sjekker om flytskjemaet er benyttet. Til sist skal IKT-ansvarlig utarbeide et e-læringskurs som demonstrerer hvordan samtalen foretas i praksis. Indikatorene er antall konverteringer (resultatindikator) og hvorvidt tiltakene gjennomføres (prosessindikator).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ledelse og organisering:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ledelsen og ansvaret skal ligge hos akuttpsykiatrisk avd., OUS Ullevål. Prosjektgruppen vil bestå av LIS i psykiatri, studentrepresentanter (oss), IKT-ansvarlig og representant fra legevakten i Storgata. Prosjektet skal struktureres ved hjelp av PUKK-modellen (Planlegge, Utføre, Korrigere og Kontrollere) med 2-ukers innføring, deretter ukentlig gjennomgang av valgte indikatorer. Prosjektgruppen møtes for vurdering etter én og seks måneder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Telefonveiledet vurdering av samtykkekompetanse er et lite ressurskrevende tiltak som enkelt kan gjennomføres. Prosjektet vil forhåpentligvis føre til økt pasientsikkerhet, mer korrekt bruk av tvangsinnleggelser og mindre ressursbruk i helsevesenet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanne Gjermstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsefremmende omgivelser : et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">gårdsrom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsefremmende</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utearealer</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2605903/Gjermstad_MLA_2019.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Gårdsrom er et stadig mer vanlig arkitektonisk grep ved institusjoner i helsesektoren. For lukkede psykiatriske avdelinger kan det være en fordel at arkitekturen danner et avgrenset rom som gjør bruk av gjerder unødvendig. Rommet er isolert fra omgivelsene og har ofte et begrenset areal, noe som stiller store krav til utformingen av gårdsrommet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette prosjektet er en undersøkelse av hva som er viktig i et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus. For å finne ut av dette har jeg formulert to mål for oppgaven. Det første målet er å finne ut hva helsefremmende omgivelser innebærer for brukergruppen og formulere et grunnlag for utforming. Grunnlaget består av funn fra informasjon om stedet og brukergruppen, empiri fra å besøke andre gårdsrom ved institusjoner for psykiatri og litteraturgjennomgang. Bakgrunnsinformasjon og kunnskap inkluderer ulike avdelinger for psykiatri. Dermed har grunnlaget overføringsverdi til andre liknende prosjekter. 13 punkter utgjør en verktøykasse for prosjektering av helsefremmende omgivelser. I løpet av prosjektet kommer det frem at balanse mellom mengden planter og plass samt åpent og skjermet rom er viktig å vurdere i utformingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det manglende lovverket om uteområder når det bygges nytt i helsesektoren nevnes som en problemstilling i den teoretiske delen av prosjektet. Forskning argumenterer for hvorfor prosjekter om gårdsrom i psykiatrien burde tildeles oppmerksomhet og midler i større grad enn hva som er dagens situasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Prosjektets andre mål er å presentere utformingen av helsefremmende omgivelser i et gårdsrom ved sikkerhetspsykiatri avdeling ved nye Drammen sykehus. Verktøykassen og balanse mellom planter og plass samt åpent og lukket rom er utgangspunktet for designet. Utformingen av et helsefremmende gårdsrom krever en vurdering av hvilke faktorer som er av størst betydning for brukerne, ettersom det tilgjengelige arealet er begrenset. Aspekter som har vært viktige for å utforme gårdsrommet er blant annet visuell ro, aktivitet, mulighet for skjerming og oversikt og for å endre omgivelsene som gir følelse av kontroll og mestring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The courtyard is an increasingly common architectural approach to healthcare institutions. For closed psychiatric wards, it may be advantageous for the architecture to form a confined space that makes the use of fences unnecessary. The room is isolated from the surroundings and often has a limited area, which makes great demands on the design of the courtyard.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This project is a study of what is important in the design of a courtyard for forensic psychiatry at the new hospital in Drammen. I have formulated two goals to answer to the issue. The first goal is to find out what a health-promoting environment entails for the user group and formulate a basis for design. The basis consists of findings from information about the place and the user group, empirical data from visiting other courtyards at institutions for psychiatry and literature review. Background information and knowledge include various institutions for psychiatry. Therefore, the basis has value to other similar projects. A toolbox of 13 elements to designing health promoting environments is the result of the basis for design. During the project, it is stated that the balance between the amount of plants and space as well as open and sheltered spaces is important to consider in the design.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The lack of legislation on outdoor areas when building in the health sector is mentioned as a problem in the theoretical part of the project. Research argues why projects on courtyards in psychiatry should be given more attention and greater economic resources than what is the current situation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The other aim of the project is to present the design of a health-promoting environment in a courtyard at the forensic psychiatry department at the new hospital in Drammen. The toolbox and balance between plants and space as well as open and closed spaces are the base for the design. The design of a health-promoting courtyard requires an assessment of which factors are of greatest importance to the users, since the available space is limited. Aspects that have been important for designing the courtyard include visual calm, activity, opportunity for shielding and overview and for changing the environment that gives a sense of control and mastery.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grammeltvedt, Emma Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering ved tvungent psykisk helsevern - Innføring av krav om manglende samtykkekompetanse og fylkesmannens klagebehandling av vedtak om tvangsmedisinering</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klage</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klagebehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61576/1/thesis.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stensrud, B.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hoyer, G.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Beston, G.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Landheim, A. S.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">&quot;Care or control?&quot;: a qualitative study of staff experiences with outpatient commitment orders</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Social psychiatry and psychiatric epidemiology</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26873613</style></url></web-urls></urls><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">0933-7954</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD, Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elisabeth Gjerberg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Ethical challenges when using coercion in mental healthcare: A systematic literature review</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nursing Ethics</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://nej.sagepub.com/content/early/2016/02/29/0969733016629770</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nikolai L. D. Fuglseth</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Gjestad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Liv Solrunn Mellesdal</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Steinar Hunskaar</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Joachim Ødegaard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingrid Hjulstad Johansen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Factors associated with disallowance of compulsory mental healthcare referrals</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Acta Psychiatrica Scandinavia</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/acps.12545/epdf</style></url></web-urls></urls><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1-9</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Beate Bø</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Øyvind H. Ottesen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Gjestad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hugo A. Jørgensen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rune A. Kroken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Else-Marie Løberg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Erik Johnsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Patient satisfaction after acute admission for psychosis</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><number><style face="normal" font="default" size="100%">5</style></number><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Taylor &amp; Francis</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Løvsletten, M.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Haug, E.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nordby, K.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Prevalence and management of patients with outpatient commitment in the mental health services</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2016</style></date></pub-dates></dates><volume><style face="normal" font="default" size="100%">70</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">401-406</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Background People with mental health problems are mostly treated within the community. The law allows for the use of compulsory mental health care both in hospital and in the community. Various forms of&amp;nbsp;outpatient commitment&amp;nbsp;(OC) have been adopted in much European legislation. To be subjected to OC is a serious intervention in a person&amp;#39;s life. Aim The purpose of this study is to gain knowledge about patients who undergo OC. The study explores the incidence and prevalence of OC in a geographical area, the central characteristics of the sample, and how the framework for follow-up treatment for patients to resolve OC works. Methods The data were collected from a review of electronic patient records. The statistical methods used in this study were descriptive analysis, with frequency analysis and cross-tabulation analysis. Results The main finding in the present study is that the use of OC has increased. An important finding is that most of the patients have a decision made for OC that is justified by the treatment criterion. The present study shows that there is insufficient documentation on statutory responsibilities for follow-up treatment of patients with an OC. Conclusions This study shows that the use of OC has increased. It should be considered whether implemented measures to reduce the use of coercion have the desired effect.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">6</style></issue><section><style face="normal" font="default" size="100%">401</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Lund</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Peter Christian Gøtzsche</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering må forbys</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Kritisk juss</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ulovlig praksis</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">30.juni 2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2016-02-03</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">42</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">118-157</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Artikkelen påviser at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for medikamentell tvangsbehandling aldri har foreligget. Medikamentene har liten positiv effekt på gruppenivå, forutsigbarheten av effekten for den enkelte pasient er tilsvarende liten samtidig som risikoen for skadevirkninger er betydelig. Tvangsmedisinering gjør langt mer skade enn gagn, og må forbys. Norsk praksis etterlever ikke kravet i psykisk helsevernloven &amp;ndash; oppstilt for å ivareta menneskerettslige forpliktelser &amp;ndash; om stor sannsynlighet for vesentlig bedring, før tvangsmedisinering kan iverksettes. Helsemyndighetene har lenge kjent til den ulovlige praksis, uten å ha foretatt seg noe for å komme den til livs. Menneskerettslige spørsmål kommenteres med utgangspunkt i CRPD &amp;ndash; FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">2</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Stensrud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Georg Høyer</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Landheim, A.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">“Life on Hold”: A Qualitative Study of Patient Experiences with Outpatient Commitment in Two Norwegian Counties</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Issues in Mental Health NursingIssues in Mental Health Nursing</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://informahealthcare.com/doi/pdfplus/10.3109/01612840.2014.955933</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stensrud, B.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hoyer, G.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Landheim, A. S.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">'Responsible, but Still not a Real Treatment Partner': A Qualitative Study of the Experiences of Relatives of Patients on Outpatient Commitment Orders</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Issues in Mental Health Nursing</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26379132</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">8</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">36</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">583-91</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><remote-database-provider><style face="normal" font="default" size="100%">NLM</style></remote-database-provider><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maren Grini</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">«Stor sannsynlighet» - En tolking og vurdering av det eksplisitte beviskravet «stor sannsynlighet» som kommer til uttrykk i vilkårene for å fatte vedtak om tvungent psykisk helsevern i psykisk helsevernloven § 3-3 nummer 3 bokstav a.</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-48645</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grøneng, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En analyse av kontrollkommisjonene som rettssikkerhetsgaranti ved bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/8081</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tøgersen, K</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjerke, E</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gjelstad, K</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ruud, T.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykiatriske tvangsinnleggelser i Østfold i 2000 og 2010</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den norske legeforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/3275174</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grytten, Elisabeth Aase</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning i praksis. Lederes erfaring med brukermedvirkning i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2014</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38402/1/Grytten-Master-erfaringsbasert-helseadministrasjon.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Brukermedvirkning i helsetjenesten har vært i fokus de siste 40 årene og er fortsatt like aktuelt i dag. Det ser ut til at det er et stort sprik mellom idealene som skisseres i helsepolitiske føringer og den praksisen som rapporteres fra både helsepersonell, pasienter og pårørende. Av denne grunn er det viktig å se nærmere på hvilke hindringer som eksisterer og hva som er forutsetninger for at vi skal komme nærmere målet om brukermedvirkning. Innenfor psykisk helsevern har pasienters og pårørendes erfaringer tradisjonelt blitt lite vektlagt. Brukermedvirkning er derfor et viktig satsningsområde i de regionale helseforetakenes strategi for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Brukermedvirkning anses som en forutsetning for at målene i opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) nås, og evalueringer har vist at dette arbeidet ikke er godt nok ivaretatt. Brukermedvirkning anses også å ha stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet, og ut fra et demokratiperspektiv skal brukerne gis mulighet til å påvirke utformingen av helsetjenestene. Målet med studien har vært å innhente kunnskap om lederes erfaring med brukermedvirkning innenfor psykisk helsevern. Det kvalitative forskningsintervju ble brukt som metode for innhenting av data og 6 ledere innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble intervjuet. Informantene var tilknyttet 5 forskjellige helseforetak. Informantene hadde en bred forståelse av begrepet brukermedvirkning og hadde erfaringer med bruk av flere ulike metoder for brukermedvirkning. Noen hadde stor grad av brukermedvirkning både på system- og individnivå, andre hadde mest fokus på individnivå. Forankring av arbeidet med brukermedvirkning varierer, noen opplevde at det var godt forankret i ledelsen og andre opplevde at arbeidet falt på enkeltpersoner og ildsjeler lokalt. Informantene viser til en rekke forutsetninger som må være tilstede for å lykkes i arbeidet med brukermedvirkning. Forhold som kunne skape hindringer for brukermedvirkning var manglende forankring og systemer for implementering i organisasjonen, manglende interesse fra ledelsen på høyere nivå, motstand og negative holdninger for brukermedvirkning i personalgruppen, utfordrende pasientgrupper og spesielle utfordringer da pasienter var underlagt tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Guri Hestflått Gabrielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern - Paulsrudutvalgets forslag i et diskrimineringsperspektiv</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Kritisk juss</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.nb.no/nbsok/nb/526e1d782caecfdf66c91ac6d05efeda</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Wenke Iren Gamme</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning under skjerming i akuttpsykiatri. En kvalitativ studie av muligheter for medvirkning under tvangsbehandling.</style></title><tertiary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Avdeling for sykepleieutdanning</style></tertiary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/961/2/Gamme_Wenke_Iren.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høyskolen i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne Opsal</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Øistein Kristensen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tor K. Larsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf W. Grawe</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomas Clausen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Substance abuse in patients admitted voluntarily and involuntarily to acute psychiatric wards: a national cross-sectional study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Norsk EpidemiologiNorsk Epidemiologi</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grønli, Marianne</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Utvidelse av anvendelsesområdet for overføring til tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2009</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22280/1/97131.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Norvoll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Karl G.Hem</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det er nå det begynner! – Hovedrapport fra prosjektet ”Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus” (BAT)</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sintef.no/upload/Helse/Psykisk%20helse/SINTEF_A8450_Hovedrapp_BAT.pdf</style></url></web-urls></urls><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">SINTEF Helse</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gunnar Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jan H. Widen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf W. Grawe</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Non-adherence to antipsychotic medication, relapse and rehospitalisation in recent-onset schizophrenia</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year></dates><volume><style face="normal" font="default" size="100%">8</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmedisinering</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut Olav Grønbeck</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">FIKK VI SOM FORTJENT? : En gjennomgang av lover og forskrifter som regulerer adgangen til tvungen behandling av personer med spiseforstyrrelser Jfr ny § 4-4b i psykisk helsevernloven</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovgrunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30341/MASTERGronbeck.pdf?sequence=4&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for helseledelse og helseøkonomi</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Enkelte menneskers forstyrrede forhold til inntak av mat og drikke, har vært et kjent fenomen i flere tusen år, og omtales allerede i overleveringer fra det gamle Egypt, mer enn 3000 år før vår tidsegning. Dette gjelder i første rekke mennesker med et næringsinntak langt under minimum for det som normalt skulle til for å opprettholde livet over tid. I middelalderens Europa kunne personer med ekstremt lite næringsinntak og uttalt asketisk livsførsel bli tillagt stor åndelig styrke, og derigjennom oppnå høy status i samfunnet eller i religiøse sammenhenger, samt i ettertid bli dyrket som hellige individer. Den nære historie derimot gir mange eksempler på til dels tragiske menneskeskjebner der det blir mer tydelig at de færreste av disse sultende menneskene har valgt denne livsformen frivillig, og mange avgår ved døden fordi de ikke selv er i stand til å ta kontroll over dette fenomenet som i våre dager kalles anorexia nervosa.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Personer med anorexia nervosa har vært en vanskelig utfordring for det moderne samfunnet i alminnelighet og helsevesenet i særdeleshet i mer enn 150 år, og allerede på midten av 1700-tallet hevdet enkelte ledende vitenskapsmenn at disse menneskers forstyrrede kroppsbilde og unormale forhold til inntak av næring, måtte representere en alvorlig tilstand med &amp;rdquo;sykelig sjelsinnhold&amp;rdquo;, og at disse menneskene var i sterkt behov av behandling for sin lidelse av kvalifisert helsepersonell. I løpet av de siste 100-150 år har det vokst frem en økt forståelse for at anorexia nervosa har bakgrunn i psykologiske forstyrrelser, og regnes derfor i nyere tid som en psykiatrisk lidelse som gjennom sin uttrykksform gir store psykiske og somatiske konsekvenser. Fra midten av 1950-tallet har disse pasientene derfor blitt behandlet i både somatiske og psykiatriske institusjoner hvor det er satset store ressurser på å få pasientene i gang med normalt næringsinntak. For det meste har behandlingen vært &amp;rdquo;frivillig&amp;rdquo;, men ved fremvekst av moderne psykiatrilovgivning i Norge rundt 1960, ble det i økende grad aktualisert om de sykeste av disse pasientene også kunne underkastes tvungen behandling med hjemmel i Lov om psykisk helsevern, og gis næringstilførsel mot sin uttrykte vilje, på bakgrunn av deres manglende evne til selv å forstå sitt behov for ernæring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ved moderne teknologi og ny medisinsk kunnskap er det nå mulig å ernære pasienter i lang tid vhja næringssonde til magen eller ernæring gitt direkte i blodårene, og det er mulig å ta sterk ytre kontroll over andre individer på denne måten. Fra særlig juridisk hold er det stilt spørsmål ved legaliteten i en slik inngripen i andre menneskers liv, og det er gjennom lovrevisjoner og lovendringer de siste 20-25 årene lagt sterke føringer, samt utarbeidet detaljerte forskrifter med retningslinjer, for når og hvordan man kan utøve denne typen tvang. Min oppgave har utgangspunkt i dette, og redegjør innledningsvis for den historiske utvikling og samfunnets syn på sykdommen frem til våre dager. Samtidig gjennomgås de juridiske bestemmelser som regulerer behandlingen av mennesker med så alvorlige spiseforstyrrelser at de selv ikke er i stand til å søke eller motta frivillig behandling, og uten tvungen ernæring vil lide alvorlig helseskade eller avgå ved for tidlig død.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;På midten av 1980-tallet var den offentlige oppfatning at det både var lovlig og ønskelig at sultestreikende mennesker kunne underlegges tvungen ernæringstilførsel for å unngå at disse ble påført helseskade eller død. Imidlertid er det ved fremvekst av sterke generelle pasientrettigheter fra tidlig på 1990-tallet, kommet mange motforestillinger til et slik syn, og ved utarbeidelse av ny pasientrettighetslov i 1999 ble det implementert en rett til å ikke få avbrutt en sultestreik som var iverksatt på bakgrunn av alvorlig overbevisning, selv om denne ville føre til døden. Ved denne lovendringen og i tillegg endring i helsepersonelloven som medførte begrensninger i helsepersonells mulighet til å gripe inn nødrettslig, ble også den gjeldende rettstilstand rundt tvungen behandling av alvorlig anoreksi svært komplisert, og dette førte til flere dødsfall som trolig kunne vært unngått.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I oppgaven &amp;ndash; som er kritisk-normativ - presenteres offentlige og private dokumenter av medisinsk, psykiatrisk og juridisk karakter &amp;ndash; der de juridiske og psykiatriske problemene i forhold til tvungen ernæring drøftes. Jeg presenterer også egne og andre klinikeres erfaring med denne typen behandling sett i lys av rettstilstanden før og etter implementering av ny helselovgivning ved årtusenskiftet, og lar pasientene selv komme til orde med egne beretninger og synspunkter vedrørende tvungen behandling. Deretter gjennomgås prosessen mot revidert psykisk helsevernlov via to høringsrunder og påfølgende politisk vedtak sommeren 2006. Dette resulterte i en egen lovparagraf (&amp;sect; 4-4 b) i revidert psykisk helsevernlov som ble implementert 1.1.2007, og som regulerer bruken av tvungen ernæring for pasienter med alvorlig anorexia nervosa. Paragrafen slår fast at sykdommen under gitte forhold er å regne som en alvorlig sinnslidelse i lovens forstand, og da også ihht strenge kriterier kan behandles med tvungen ernæringstilførsel. Imidlertid er det fra klinisk hold reist spørsmål ved om den nye lovparagrafen er gitt med for snevert virkeområde, samt at det også er spilt inn flere kritiske bemerkninger til detaljer i forskriften som vanskeliggjør praktisk utøvelse av den nye lovebestemmelsen. Avslutningsvis forsøker jeg å besvare spørsmålet om rettstilstanden er blitt så god som den kunne bli i denne omgang, eller kunne blitt betydelig bedre ved å ta hensyn til det fremlagte materialet som ligger tilgjengelig for alle i lærebøker, behandlingsveiledere, juridisk veiledningslitteratur, offentliggjorte pasientberetninger, høringssvar og allerede etablerte behandlingsprogrammer m.m. Jeg konkluderer med at det er behov for rask evaluering av loven, og trolig behov for endringer eller presiseringer i forskriften før loven kan sies å være optimal og godt anvendbar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Johan Håkon Bjørngaard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Garratt, Andrew</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Patients' experiences and clinicians' ratings of the quality of outpatient teams in psychiatric care units in Norway.</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Psychiatric Services</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17664522</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Journal article</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gjesteby, Mone</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern i helseretten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21220/1/tvungent-psykisk_helsevern.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trygve S Deraas</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vidje Hansen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anton Giæver</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Olstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Acute psychiatric admissions from an out-of-hours Casualty Clinic; how do referring doctors and admitting specialists agree?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.biomedcentral.com/1472-6963/6/41</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">6</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kari Gjelstad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hans Løvdahl</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Svein Friis</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser til psykiatrisk observasjon - blir de opphevet dagen etter?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den norske legeforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2003</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/784571</style></url></web-urls></urls><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for den Norske legeforeningen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut Ivar Iversen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Georg Høyer</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hal Sexton</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ole Kristian Grønli</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Perceived coercion among patients admitted to acute wards in Norway</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2002</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://informahealthcare.com/doi/abs/10.1080/08039480260389352</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">6</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">56</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jan H. R. Gundersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Martin Rolstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykose og tvangsinnleggelse ved anorexia nevrosa</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for den norske lægeforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">1989</style></year></dates><number><style face="normal" font="default" size="100%">7-8</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">109</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">825-8</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Fagfellevurderte artikler</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record></records></xml>