<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Johanne Skumsnes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykke som grunnlag for behandling i psykisk helsevern. I lys av samfunnsdebatten etter lovendringen i 2017</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykke som grunnlag for behandling i psykisk helsevern. I lys av samfunnsdebatten etter lovendringen i 2017</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2023</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/handle/10037/32095</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Den rettslige problemstillingen har blitt aktualisert av både faglig debatt og samfunnsdebatt etter lovendringen i 2017. Det har blant annet dukket opp kritikk fra medisinsk hold om at loven ikke fungerer etter hensikten, og det er vist til konkrete saker der personer har blitt vurdert til å være samtykkekompetent med alvorlige konsekvenser. Oppgaven forsøker å belyse hvorvidt lovendringen har medført at færre pasienter med psykiske lidelser får den behandlingen de trenger.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type></record></records></xml>