<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maria Løvsletten</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Management of patients with outpatient commitment in the mental health services</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det medisinske fakultet, UiO</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71646654240002201&amp;context=L&amp;vid=UIO&amp;lang=no_NO&amp;search_scope=default_scope&amp;adaptor=Local%20Search%20Engine&amp;tab=default_tab&amp;query=any,contains,Management%20of%20pati</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><volume><style face="normal" font="default" size="100%">Philosophiae Doctor (PhD)</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">113</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-348-0011-5</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;br /&gt;Background&lt;br /&gt;This PhD project has examined how outpatient commitment (OC) decisions work. In Norway,&lt;br /&gt;the Mental Health Act provides the opportunity to use coercion in the treatment of people&lt;br /&gt;with mental disorder. Patients with OC decisions live in their own homes in the municipality,&lt;br /&gt;at the same time as they have a compulsory decision adopted by the specialist health service.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Aim&lt;br /&gt;The main issue for this PhD project has been to explore how the OC scheme works from a&lt;br /&gt;mental health service perspective. The PhD project has mapped the patient group receiving&lt;br /&gt;OC decisions. In addition, it has investigated how health personnel in mental health services&lt;br /&gt;experience follow-up and interaction with patients and across service levels.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Design and methods&lt;br /&gt;This PhD project consists of three sub-studies with different issues and different research&lt;br /&gt;designs using both quantitative and qualitative methods. These three sub-studies have resulted&lt;br /&gt;in three published papers.&lt;br /&gt;Sub-study 1 collected data from electronic patient records including all patients in two&lt;br /&gt;counties in Norway. The statistical methods used in this study were descriptive analysis, with&lt;br /&gt;frequency analysis and cross-tabulation analysis. The study mapped the patient group of 139&lt;br /&gt;patients who had received an OC decision from 2008 to 2012.&lt;br /&gt;Sub-study 2 collected data using an electronic questionnaire sent to healthcare personnel in&lt;br /&gt;the mental health services, who have experience with psychosis and OC decisions in two&lt;br /&gt;counties in Norway. There were 230 people who received the questionnaire and 84 of them&lt;br /&gt;answered the form. The groups were compared using cross-analysis, correlation analysis&lt;br /&gt;(Pearson&amp;rsquo;s r) and non-parametric Wilcoxon&amp;rsquo;s test (P &amp;le;0.05). The sample consisted of various&lt;br /&gt;health personnel from both small and large municipalities, and examined which tasks they had&lt;br /&gt;in follow-up of patients and how they collaborated with the specialist health services.&lt;br /&gt;Sub-study 3 This was a qualitative study collecting data through focus group interviews with&lt;br /&gt;health personnel from the municipal health service and specialist health services. The study&lt;br /&gt;explored their experiences with collaboration between municipalities and specialist health&lt;br /&gt;care services, for patients with an OC decision. The analysis followed the steps in qualitative&lt;br /&gt;content analysis inspired by Graneheim and Lundman.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results&lt;br /&gt;The first sub-study revealed that the patient group receiving the OC decisions constituted a&lt;br /&gt;small group of patients in mental health care who had psychotic disorders, with the majority&lt;br /&gt;having a schizophrenia disorder. Most patients had received treatment in mental health care&lt;br /&gt;for 10 years before they received their first OC decision. They received parallel mental health&lt;br /&gt;services from both specialist health services and their own home municipality. Many patients&lt;br /&gt;lacked information about an individual plan (IP) and a contact person in the medical record.&lt;br /&gt;The second sub-study found that the health personnel gave the same follow-up to all patients&lt;br /&gt;with psychosis and OC decisions. However, patients who had OC decisions received fewer&lt;br /&gt;conversations about their medication. Many among the health personnel lacked up-to-date&lt;br /&gt;knowledge of the changes in the Mental Health Act in 2017. In addition, the study disclosed&lt;br /&gt;that the health personnel had varied experience of cooperation with the specialist health&lt;br /&gt;services.&lt;br /&gt;The third sub-study explored the health personnel experiences with follow-up of patients with&lt;br /&gt;OC decisions in municipal housing associations and district psychiatric centres (DPCs). The&lt;br /&gt;study disclosed that the health personnel related that they followed up patients with OC&lt;br /&gt;decisions in a different way to other patients, and felt more responsibility towards them. Thus,&lt;br /&gt;the altered rules for consent competence have made the work with OC decisions more&lt;br /&gt;demanding.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;br /&gt;Conclusion&lt;br /&gt;All the sub-studies revealed a lack of interaction between the service levels. The&lt;br /&gt;responsibility for coordinating the follow-up of the patients with OC decisions on a daily&lt;br /&gt;basis appears to be unclear across service levels. The contact person&amp;#39;s role and IP have not&lt;br /&gt;functioned as a collaboration tool in accordance with the intention of the Mental Health Act&lt;br /&gt;and the Patient Rights Act. When an IP is lacking, there is a lack of an absence of clear user&lt;br /&gt;participation and of a rehabilitation perspective for the patients with OC decisions. The new&lt;br /&gt;legislation in the Mental Health Act in 2017, with a requirement for consent assessment&lt;br /&gt;before an OC decision, has changed the practice and the basis for making an OC decision.&lt;br /&gt;Therefore, if an OC decision can contribute to an improved process and function as intended&lt;br /&gt;in the law, the decisions must contain more than the control of the decision. These findings&lt;br /&gt;show that the laws are not currently applied, which is ethically worrying.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sammendrag&lt;br /&gt;Bakgrunn&lt;br /&gt;Dette PhD prosjektet har utforsket hvordan ordningen med tvang uten døgnopphold (TUD)&lt;br /&gt;fungerer i Norge. I Norge gir Psykisk helsevernloven muligheten til å bruke tvang ved&lt;br /&gt;oppfølgingen av pasienter med psykisk lidelser som bor i sitt eget hjem i kommunen, samtidig&lt;br /&gt;som de har tvangsvedtak fra spesialisthelsetjenesten.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Formål&lt;br /&gt;Målet for dette PhD prosjektet har vært å utforske hvordan TUD ordningen fungerer ut i fra et&lt;br /&gt;psykisk helsetjenesteperspektiv. PhD prosjektet har kartlagt pasientgruppen med TUD vedtak,&lt;br /&gt;og undersøkt hvilken oppfølging pasientene får og hvordan samarbeidet mellom kommuner&lt;br /&gt;og spesialisthelsetjenesten fungerer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Design og metoder&lt;br /&gt;Dette PhD-prosjektet består av tre delstudier med forskjellige problemstillinger og forskjellige&lt;br /&gt;forskningsdesign og har benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode. De tre delstudiene har&lt;br /&gt;resultert i tre publiserte artikler.&lt;br /&gt;Delstudie 1 inkluderte 139 pasienter fra to fylker i Norge med TUD vedtak. Data ble samlet&lt;br /&gt;inn fra elektroniske pasientjournaler og inkluderte alle pasienter med TUD vedtak fra 2008&lt;/p&gt;&lt;p&gt;t.o.m. 2012. Studien hadde et deskriptivt design og det ble benyttet frekvensanalyse og kryss-&lt;br /&gt;tabellanalyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Delstudie 2 samlet inn data ved hjelp av et elektronisk spørreskjema sendt til helsepersonell i&lt;br /&gt;kommunale psykiske helsetjeneste i to fylker i Norge, som hadde erfaring med pasienter med&lt;br /&gt;psykose og TUD vedtak. Det var 230 personer som mottok spørreskjemaet, og 84 personer&lt;br /&gt;besvarte skjemaet. Gruppene ble sammenlignet ved bruk av kryssanalyse, korrelasjonsanalyse&lt;br /&gt;(Pearson&amp;rsquo;s r) og ikke-parametrisk Wilcoxon&amp;rsquo;s test (P &amp;le;0.05). Utvalget besto av helsepersonell&lt;br /&gt;fra både små og store kommuner, og det ble undersøkt hvordan de fulgte opp pasientene i&lt;br /&gt;kommunene og hvordan de samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.&lt;br /&gt;Delstudie 3 er en kvalitativ studie som samlet inn data gjennom fokusgruppeintervjuer med&lt;br /&gt;helsepersonell fra kommunale bofelleskap og spesialisthelsetjenesten. Studien utforsket deres&lt;br /&gt;erfaringer med samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste for pasienter med&lt;br /&gt;TUD vedtak. Analysen fulgte trinnene til kvalitativ innholdsanalyse etter Graneheim og&lt;br /&gt;Lundman.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater&lt;br /&gt;Den første delstudien viste at pasientgruppen som har TUD vedtak, utgjør en liten&lt;br /&gt;pasientgruppe i psykisk helsevern med psykose lidelser, hvor de fleste hadde en&lt;br /&gt;schizofrenilidelse. De fleste pasientene hadde hatt oppfølging for sine psykiske&lt;br /&gt;helseproblemer i 10 år før de fikk sitt første TUD vedtak. Pasientene mottok parallelle&lt;br /&gt;psykiske helsetjenester fra både spesialisthelsetjenesten og sin egen hjemkommune. Mange&lt;br /&gt;pasienter manglet informasjon om individuell plan (IP) og hvem fra spesialisthelsetjenesten&lt;br /&gt;som var kontaktperson i pasientjournalen.&lt;br /&gt;Den andre delstudien viste at helsepersonell gir samme oppfølging til alle pasienter med&lt;br /&gt;psykotiske lidelser uansett om de hadde et TUD vedtak eller ikke. Men, pasienter med TUD&lt;br /&gt;vedtak fikk færre samtaler om medisiner. Mange blant helsepersonellet manglet oppdatert&lt;br /&gt;kunnskap om endringene i Psykisk helsevernloven fra 2017. Helsepersonellet i kommunene&lt;br /&gt;erfarte utfordringer knyttet til samarbeid mellom helsepersonell på ulike tjenestenivåer. IP ble&lt;br /&gt;sjelden brukt og fungerte bare i varierende grad som et samhandlingsverktøy.&lt;br /&gt;Den tredje delstudien har undersøkt helsepersonells erfaringer med oppfølging av pasienter&lt;br /&gt;med TUD vedtak i kommunale borettslag og distrikt psykiatriske senter (DPS). De svarte at&lt;br /&gt;de fulgte opp pasienter med TUD vedtak på en annen måte enn andre pasienter, og følte mer&lt;br /&gt;ansvar overfor dem. Lovendringen i Psykisk helsevernloven fra 2017, med krav om&lt;br /&gt;samtykkevurdering før TUD vedtak, har gjort arbeidet med TUD vedtak mer krevende.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon&lt;br /&gt;Alle delstudiene viste manglende samhandling mellom tjenestenivåene. Informasjon om&lt;br /&gt;kontaktpersonen i spesialisthelsetjenesten manglet for mange pasienter. Ansvaret for&lt;br /&gt;koordinering av oppfølgingen av pasientene med TUD vedtak mellom tjenestenivåer ser ut til&lt;br /&gt;å være uklar, og IP fungerer ikke som et samarbeidsverktøy i samsvar med intensjonen i&lt;br /&gt;Psykisk helsevernloven og Pasientrettighetsloven. Når en IP mangler, mangler et tydelig&lt;br /&gt;brukermedvirkning og rehabiliteringsperspektiv for pasienter med TUD vedtak.&lt;br /&gt;Den nye lovendringen i Psykisk helsevernloven fra 2017, med krav om samtykkevurdering&lt;br /&gt;har endret praksis og grunnlag for å gjøre TUD vedtak.&lt;br /&gt;Hvis TUD vedtak skal bidra til bedring som loven tilsier, må TUD vedtaket inneholde mer&lt;br /&gt;enn å kontrollere vedtakene. Dette PhD prosjektet viser at noen av lovbestemmelsene ikke&lt;br /&gt;brukes, noe som er etisk bekymringsfullt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type></record></records></xml>